Orpheé i Den Norske Opera

Jeg ble invitert med i den nye Norske Opera nylig, for å se den gamle sagnfortellingen om Orpheus som mistet sin kjære Eurydike, men som på grunn av sin musikalske begavelse vant henne tilbake fra dødsriket - på en betingelse - at han ikke snudde seg før de var helt ute i dagslys. Jeg elsket dette sagnet fra jeg var liten, og synes musikken var helt fantastisk på kvelden med et flott orkester og flotte stemmer fra kvinnene som spilte hovedrollene (ja, selv Orpeus var spilt av en kvinne, for ingen menn kan synge så lyst som det kreves med mindre de er kastrert), men jeg må si at jeg er lit "gammeldags" eller kanskje umoden og jentete heller, og skulle ønske meg litt mer eventyraktige, vakre personer som elsket hverandre på scenen, fremfor en halvfeit, halvskallet Orpheus som man på ingen måte forstod hvorfor Eurydike skulle ønske å komme tilbake for.

Men alt i alt en veldig hyggelig kveld med god musikk og godt selskap, takket være denne oppsteningen fra Stockholms opera og ballett.